Skrevet: tirsdag 22. aug. 2006
Jeg har igjen blitt anklaget for voldtekt av en ung gutt. Selv om jeg har tatt det for gitt at et eller annet faenskap ville skje meg en eller annen gang i fremtiden, kom anklagen om voldtekt som lyn fra klar himmel. Det gjorde den forrige gang også. Selv om jeg ikke har noen illusjoner om rettferdighet for oss rettsløse, er jeg om ikke annet, overrumplet av mangelen på fantasi.

Anklagen går i korthet ut på at jeg skal ha lurt med meg en 15 år gammel gutt hjem. Her skal jeg ha skjenket ham full, brutalt tvunget ham inn på soverommet mitt, låst ham inne der sammen med meg, slått ham når han gjorde motstand og deretter tilfredstilt ham seksuelt - uten å kreve noen seksuelle handlinger fra ham. (Alle og enhver vet jo at voldtektsmenn kun er ute etter å tilfredstille offeret sitt, og aldri seg selv).
Deretter hevder han at vi la oss til å sove, for neste morgen å gå på kontoret mitt, hvor han holdt seg til vi sammen reiste til byen og gikk på et sted for ungdom. Dagen etter (altså to dager etter an angivelig ble "voldtatt") fikk han et eller annet slags sammenbrudd mens han var sammen med en voksen venn. Da vennen spurte om han var blitt seksuelt misbrukt svarte han ja og kom med en historie - en historie som er så full av løgn at det meste kan tilbakevises ved kun å se på utskrifter fra tidspunkt på SMS meldinger, telefoner og MSN. Denne historien inneholdt ingen voldtekt. I følge legerapporten som foreligger etter et besøk der, har legen krysset av på at "misbruket" ikke inkluderte noen form for vold. Men da han senere snakket med politiet "husket" han plutselig at han var blitt brutalt slått og mishandlet, og hadde gjort all den motstand han maktet. En person som oppholdt seg i et annet romm i den samme, gamle (og lytte) leiligheten, hørte ingen ting. Låsen som etter anmeldelsen skulle ha holdt ham innepserret, er en simpel dørvrider. Det samme gjelder låsene ut fra leiligheten og ut fra huset.

Jeg er drit lei av å bli anklaget for ting jeg ikke har gjort. Denne "voldtektsanklagen" er så idiotisk at politiet kunne ha stoppet galskapen ved å stille noen ganske få kritiske spørsmål - og så fortalt hvor alvorlig en slik anklage er. I stedet har de mottatt anmeldelsen med åpne armer, og kastet gutten inn i et helverte av angst (for hva jeg vil finne på) og samvittighetskvaler, for ikke å snakke om psykologisk behandling for skader han ikke har, - behandling som vil påføre ham alvorlig skade (dette har jeg tidligere fått stadfestet av en psykolog).

Jeg er en kontroversiell person. Jeg har ingen skrupler med å gå til sengs med en moden 15-åring. Det er, uansett hva landsforeningen for lesbiske feminister hevder, helt normalt for homofile menn. Det er også helt lovlig i de fleste siviliserte land, Danmark og Sverige inkludert. (Seksuallovutvalget som gikk gjennom denne foreldede loven for noen år siden gikk inn for å senke aldersgrensen til 15 i Norge også - Bondevik stoppet det av moralske grunner). Men at jeg er kontroversiell gjør meg ikke til noen voldtektsmann, - og nå holder det. Jeg har aldri brukt vold mot noen partner - ikke en eneste gang. Jeg har vært så sint at jeg knuste alt i rommet da jeg kranglet med kjæresten min for mange år siden - men jeg rørte ikke ham. Jeg har knelt foran en 14-åring som engang (i 1993 - 94) kom opp i leiligheten min og ville ha sex med meg, han sa at det var derfor han kom den dagen, - som stod med buksene og trusen på knærene og ståpikken noen cm fra hodet mitt, og som der og da ombestemte seg. Jeg respekterte det, selv om jeg var så frustrert at jeg nesten gråt. Jeg er kontroversiell. Jeg er lovløs. Jeg er rettsløs. Men jeg er ikke en voldtektsmann! Jeg respekterer alltid de grensene partnerne mine setter.

Jeg har ingen medlidenhet med denne 15-åringen, som jeg aldri har vært annet enn vennlig med. Jeg kommer til å forsvare meg denne gangen. Han har, ved å lyge på meg en voldtekt, gjort seg til det monsteret han fremstiller meg som, og jeg vil behandle ham deretter. Jeg kommer til å skrive en liten bok om denne saken. Jeg vil i detalj fortelle hva som skjedde, hva som ikke skjedde, og hvordan en slik falsk anklage virker på et menneske. Jeg kommer også til å anmelde ham og kreve ham straffet for den falske anklagen. En falsk voldtetsanklage er en like alvorlig og motbydelig forbrytelse som en voldtekt - og jeg krever rettferdighet.

Jeg er nettopp løslat etter drøyt tre uker i varetekt (hvorav en uten lovhjemmel). Jeg kommer tilbake med mer senere.

Oppdatert 23. aug. 2006 kl 11:47
Jeg har fått vite at det var politiet som løslot meg mandag ettermiddag. Jeg trodde først det var Høyesterett som hadde en finger i spillet.

Oppdatert 28. aug. 2006 kl 06
Jeg blir i dag angrepet av bergensavisene for å kommentere anklagen. I følge en overskrift i Bergens Tidende side 2 i dag, skal jeg "utlevere offer på hjemmeside". Jeg kritiseres for å prøve å svekke troverdigheten til den 15 år gamle gutten som har løyet på meg en voldtekt. Bergensavisen har til og med sitert overskriften på denne artikkelen, slik at enhver person som er oppegående nok til å finne google (noe som dog neppe er vanlig blant leserne deres) vil finne hjemmesiden min og artikkelen.

Det er to ting jeg reagerer på. For det første - dersom disse såkalte avisene hadde hatt en form for sympati med denne 15 åringen, ville det beste for ham vært å skrive minst mulig om saken (for å gi ham fred). Dersom han virkelig hadde vært voldtatt, ville disse skriverine kun bidratt til å holde sårene hans åpne. (Nå er han ikke det - så skriveriene ryster ham sannsynligvis enda verre - noe han etter min mening fortjener - han har tross alt selv løyet seg inn i et mareritt.)

Det andre jeg reagerer på er en uhørt holdning om at jeg liksom ikke skal ha anledning til å forsvare meg mot en åpenbar løgn. Politiet og bistandsadvokaten til løgneren skal stå fritt til å både lekke opplysninger og spekulative antydninger, og la seg sitere i pressen - mens jeg som faktisk er offeret i denne saken bare skal holde kjeft. Det holder ikke på greip! Jeg har ikke skrevet noe som identifiserer gutten. Det er kun mine nærmeste venner og guttens omgangskrets (i den grad han selv har fortalt dem om dette) som vet hvem han er. Jeg har heller ikke "prosedert" saken min i denne artikkelen, eller beskrevet "overgrepet" i detalj (slik Bergens Tidene lyver om) - men kun gitt en veldig kortfattet beskrivelse av hva gutten har løyet på meg - og kommentert at mange av disse løgnene kan tilbakevises med tekniske bevis. Når saken kommer opp i tingretten vil pressen og andre kunne verifisere at jeg snakker sant om dette. (Å lyve om hva anklagen gjelder, eller hva som kan tilbakevises ved tekniske bevis som politiet faktisk sitter på i dag, ville være idioti). Jeg har så langt ikke sagt et eneste ord om min versjon av denne historien. Jeg har kun redgjort for anklagene og sagt at anmeldelsen er blank løgn. Det er jeg i min fulle rett til.

Bergens Tidende beklager seg også over at jeg skal anmelde gutten for falsk anmeldelse. Jeg kan opplyse om at jeg informerte tingretten om at jeg kom til å anmelde dette alt ved første varetektsfremstillelse, og at dette er protokollført i rettsreferatet. Så dette er ingen nyhet. Grunnen til at jeg ikke har anmeldt ham tidligere er at jeg ønsker å presentere tekniske bevis som svekker 15-åringens forklaring ytterligere, sammen med min motanmeldelse. Disse tekniske bevisene sendes min advokat nå i morgentimene, og vil bli presentert for politiet i sin helhet så snart jeg har formulert anmeldelsen.

Politiet lyver til begge "avisene" når de sier at de ikke kjente til denne artikkelen. Politiet har lest den mange ganger siden den ble skrevet. Det første oppslaget fra politiet til denne siden, kom via brannveggen deres 2006-08-24 09:06:53 (med forbehold om at klokken på webserveren gikk riktig - det er mulig den gikk noen timer feil dersom den automatiske tidssynkroniseringen har sviktet).

Oppdatert 11. sept. 2007
Jeg anmeldte voldtektsløgneren for falsk anmeldelse den 16 mai 2007. Anmeldelsen ble sendt skriftlig til politiet, sammen med bevis for at anmeldelsen hans var falsk. Bevisene er av en art som ikke lar seg publisere uten å identifisere voldtektsløgneren - noe jeg ikke har til hensikt (selv om Aftenposten forrige lørdag satte presidens for å identifisere voldtektsløgnere offentlig med navn og bilde).

Bevisene må ha gjort inntrykk - for statsadvokat Jarle Golten Smørdal uttalte 17 juli 2006 til Bergens Tidende "Etter min vurdering var ikke den seksuelle omgangen oppnådd ved vold eller trusler om vold" (Bergens Tidende på sin side bråsnudde og lot nesten som om dette var en helt ny, forferdelig sak; der en uskyldig 15-åring var blitt forført og "misbrukt" - glemt var alle løgnene de trykket om saken tidligere: om voldtekt og innelåsing, og hvor frekk jeg var som hevdet at anklagene var løgn. For noen skamløse, ondskapsfulle svin som jobber i den redasksjonen). Jeg mottok i slutten av august et brev (datert datert 11 juni 2007, poststemplet 22 august 2007) fra politiet hvor de opplyste at anklagene om voldtekt og frihetsberøvelse var henlagt "på bevisets stilling". Jeg sendte i dag en påklage på henleggelsen og bad dem enten henlegge det som "intet straffbart forhold" eller føre saken i retten, slik at den kan tilbakevises en gang for alle. Jeg begrunner dette i: "Ved å henlegge anklagene «på bevisets stilling» vil det for alltid kunne hefte en tvil om hvorvidt anklagene var sanne. Saken vil også havne i statistikken over «voldtektsmenn som ikke blir straffet» - en statistikk som stadig trekkes frem når særinteressegrupper kjemper for å lempe på rettsikkerheten i voldtektssaker."

Jeg sendte i dag også en anmodning til advokaten min om å gå til retten og kreve at politiet utleverer resten av beslaget i "saken" - bla. dåpsattesten min og testamentet mitt (hva nå politiet tror de kan "bevise" ved å tviholde på dette).

Jeg vurderer forøvrig å anmelde politiet i Bergen for ulovlig (ensidig) etterforskning/ tjenesteforsømmelse/ udugelighet i tjenesten. Jeg leste gjennom sakspapirene i sommer, og det er helt utrolig hvordan de har "tolket" dokumenter, notater og bilder. Uansett hva de har fått fingrene i, så klarer de på en eller annen måte å vri det til at jeg er en farlig voldtektsforbryter. Selv når jeg i et ferienotat skriver at jeg ikke gidder å ha sex, er dette et "bevis" på hvor pervers jeg er. Nå som jeg ikke lenger er mistenkt for å ha voldtatt den 15 år gamle voldtektsløgneren, setter disse kommentarene etterforskerne og "etterforskningen" i et ganske stygt lys. Jeg har hele tiden hevdet at politiet i Bergen er noen inkompetente fettskaller - og det virker nesten som de har vært manisk opptatt av å bevise at jeg har rett.

Jarle