Jeg fikk et brev fra de små, tobente vennene mine i "politiet" i går. Der fremgår det at "rettssaken" for voldtekt, frihetberøvelse osv. - den store saken fra juli 2006, kommer opp i Bergen tingrett 7 januar 2008 kl 9.

Nå har det seg slik at voldtektsløgneren dessverre ikke ble voldtatt[1]. Han ble heller ikke frihetsberøvet. Dermed er saken kokt ned til et frivillig seksuelt forhold med en 15-åring - noe som faktisk er svært alminnelig blant homser (uansett hva moralfascistene på feminist og religionsbenkene på Stortinget synes om det). Slik sett er ikke prosessen mot meg annerledes enn prosessen mot Oscar Wilde og ti-tusenvis av andre fremstående homser. (Jeg antyder ikke med dette at jeg er en fremstående homse - bare at jeg er i godt selskap).

Jeg gleder meg fantastisk til rettssaken. Endelig skal jeg få flådd voldtektsløgneren levende. Den 8 januar 2008 kommer absolutt alle vennene hans til å vite at han er en voldtektsløgner. Det samme gjelder familien hans, som har trøstet og støttet ham i alle disse månedene etter at han [ikke] ble voldtatt.

Denne saken kommer ikke til å bli noe hyggelig for politiet heller. De har begått flere svært alvorlige lovbrudd under "etterforskningen" - og det skal de få svare for. Det korrupte bergenspolitiet kommer selvfølgelig ikke til å bli straffet for lovbruddene sine - det blir de jo aldri - så det beste man kan gjøre er å konfrontere dem med det de har gjort på en mest mulig ydmykende måte. Politifolk er uten unntak korrupte svin. At noen av dem begår lovbruddene sine fordi de er så intellektuelt forkrøplet at de ikke makter noe annet, er ikke lenger noen god unnskyldning.

Jeg har tidligere rast mot den moralfacsistiske seksuelle lavalderen i Norge på 16 år. Denne grensen har ingen legitim berettigelse - og seksuallovutvalget gikk for noen få år siden inn for å senke den. Kjell Magne Bondevik, og elskerinnen hans, nektet - med den begrunnelse at de ikke ville sende "signaler" om at de syntes sex med 15-åringer var OK. Altså en ren morallov. (Finnes det noen klarere definisjon på ondskap enn en morallov?). Resultatet er at norske 15-åringer hvert år får livene sine knust av de samme rettsprosessene som liksom skal beskytte dem. (Bondevik har, akkurat som så mange prester og "statsmenn" før ham, ingen skrupler mot å ofre barn og unge på moralens alter. Måtte han brenne godt og lenge i Helvete. Han har sannelig fortjent det.). Aldersgrensen i Sverige og Danmark er 15 år. I mange andre EU land er den 14. Det sparer 14 - 15 åringer for den enorme påkjenningen slike saker er når forholdene er frivillige. At ungdommene skades av rettsprossen er veldokumentert, og det vet lovgiverne svært godt. Denne loven har provosert meg kraftig mang en gang - men nå ønsker jeg den faktisk velkommen. For om jeg skulle ha påført voldtektsløgneren like mye lidelse og seigpining som denne rettssaken gjør, ville jeg havnet på ILA i minst 21 år. Hadde det ikke vært for at det er forbudt å ha sex med 15-åringer, ville saken dødd stille bort så snart voldtektsløgnen ble avslørt. Men siden dette - i denne saken heldigvis  - er forbudt, blir det rettssak likevel, og selv om det er meg som liksom er tiltalt, er det voldtektsløgneren som rammes. Jeg har nemlig ikke gjort noe jeg skammer meg over. En dom for å krenke Bondeviks illegitime morallov er bare en fjær i hatten - et hederssymbol.

Det er annerledes for voldtektsløgneren. Den 8 januar 2008 vet vennene hans at han har ført dem bak lyset. Lærerne vet det. Foreldrene. Alle tanter og onkler. Søsken og halvsøsken. Naboer. Alle vet at han ikke er et voldtektsoffer, slik han har blitt så flink å spille. Han er tvert imot en voldtektsløgner. Endog en homofil eller bifil voldtektsløgner. Det kommer det til å bli råkjekt å være i skolegården!

Ja - jeg er skadefro. Men han fortjener det. Han fortjener det fordi noen løgner er like alvorlige som løgnen, like utilgivelige som handlingen løgnen beskriver. En voldtektsløgner er et like stort monster som en voldtektsmann. Skaden vedkommende påfører er invalidiserende og ofte uopprettelig. Han har fremstilt meg som en voldtektsforbryter og kidnapper - og med velvillig hjelp fra politiet, "bistandsadvokaten" og lokalpressen - fått meg offentlig uthengt som et uhyre. I et år regnet jeg det som svært sannsynlig at jeg - på ny - ville bli uskyldig dømt for voldtekt. I denne tiden, og til dels enda, måtte jeg forholde meg til mennesker som trodde på løgnene og så på meg som en voldtektsmann. Det er noe intet menneske fortjener å oppleve. Denne voldtektsløgneren kommer neppe til å bli straffet av myndighetene for den falske anmeldelsen - ganske enkelt fordi jeg i praksis er rettsløs. Det er ikke straffbart å finne på løgner om meg. I alle fall ikke om det er opp til det korrupte bergenspolitiet. Derfor fryder jeg meg dobbelt over at det nettopp er bergenspolitiet som trekker drittsekken gjennom skjærsilden og inn i retten - der han skal avkles alle sine løgner og falske anklager. Det blir en festdag for alle uskyldig dømte - alle uskyldig anklagede.

Rettssaken kommer til å bli et sirkus. Pressen vil selvfølgelig begå sine rituelle karaktermord av meg, slik de alltid gjør, men jeg kommer til å fortelle hva som faktisk skjedde i retten både på hjemmesiden min og i boken jeg skal skrive om denne saken. Og jeg håper riktig mange andre feststemte mennesker møter opp! Noen burde allerede nå søke om å få selge popkorn og cola i pausene.

[1] Politiet ville nok elsket en ny voldtektsdom mot meg, siden det ville svekket anklagene mine om at den forrige faktisk var et grovt og forsettelig justismord.