picture

Hvordan BA finner på nyheter



"Bergensavisen" var inne og snoket på hjemmesidene mine onsdag 14 februar kl 10:18 - 10:24. De lastet artiklene "Hvorfor feire politidrap med champis?" og "Lommemannen" to ganger. De kom fra www.google.no etter å ha søkt på "Jarle Aase". ("Hvorfor feire politidrap med champis?" er en favoritt hos BA - de er inne og snuser på denne artikkelen nesten ukentlig - faktisk enda hyppigere enn fettskallene i det såkalte politiet).

Deretter skrev Olav Sundvor en spekulativ artikkel som selv Se og Hør neppe ville ha publisert, men som havnet i BA torsdag 15 februar, på side 7 i papirutgaven. BA oppgir ikke at kilden til artikkelen i hovedsak er artikkelen "Lommemannen" på min hjemmeside. De later derimot som om det som står på min hjemmeside bare bekrefter eller underbygger noe de har fått vite fra annet hold (i hvilket fall de ganske sikkert ville skrevet noe som ikke står i min artikkel. - Det eneste politiet synes å ha fortalt dem i denne sammenhengen er at de er kjent med hjemmesidene mine - noe politiet også har bekreftet flere ganger tidligere i andre sammenhenger).
(Politiet surfer på hjemmesidene mine nesten daglig. Det er jo kjekt å konstatere at ikke alle skattekronene som kastes den veien går til spille hehe).

I papirutgaven skriver BA med krigstyper (4 cm høye bokstaver i veldig fet skrift) "NEKTER AVHØR", rett over en stor fantomtegning av "lommemannen" i farger. Under bildet står det "Mistenkt: En bergenser ...".

I ingressen står det ".. Nå nekter han å samarbeide med politiet". Og i artikkelen står det videre "På sin hjemmeside på internett innrømmer den frittalende bergenseren at han er en av de over 100 såkalte moduskandidatene som politiet har på listen for alibisjekk".

* * *


Ok - la oss se på realitetene. BA fremlegger dette som en nyhet der "lommemannen" nekter å la seg avhøre. I alle fall om man ser på overskrift, bildebruk og bildetekst. De hevder videre at politiet har en mistenkt. Begge deler er løgn. Politiet har ikke noen mistenkt (i alle fall ikke noen mistanke de har fortalt BA eller noen andre medier om) - og lommemanne har (såvidt offentligheten vet) ikke nektet å la seg avhøre.

Når BA sier at jeg har "innrømmet" å være en av disse "moduskandidatene" så er det også veldig misvisende. Jeg har (med unntak av noen lavpannede idioter på en norsk nyhetsgruppe - etter at jeg publiserte "lommemann"-artikkelen min) aldri vært beskyldt for å være hverken lommemannen eller noen "moduskandidat". Det er altså ikke noe jeg kan "innrømme". Det er derimot noe jeg kan hevde. Og det er nettopp det jeg gjør i artikkelen på hjemmesiden min. (Atltså; for å mate det inn med teskje, siden denne artikkelen også skal leses av "journalister" i BA med dokumentert begrensede sjelsevner: jeg hevder at politiet engang hadde navnet mitt på listen over "moduskandidater" - ikke at jeg er en moduskandidat).

BA later som om dette er en nyhet. Det er det ikke. Jeg ble kontaktet av kripos i denne saken høsten 2006 - og har ikke hørt mer fra dem siden jeg på en dannet måte bad dem dra til helvete. Jeg publiserte artikkelen om "lommemannen" på min hjemmeside i slutten av Januar 2007. BA sier i ingressen at "Nå nekter han å samarbeide med politiet" - som om dette er en dagsaktuell sak.

BA har i mangel av ekte nyheter surfet litt på nettet og sett om en av de lokale "kjendisene" hadde noen godbiter å lur. De har funnet artikkelen på min hjemmeside - og forsynt seg glupsk av denne - uten å tilby meg noe vederlag - ja selv uten å kontakte meg overhodet.

BA er meg bekjent den mest useriøse trykksaken som utgis i Norge. Hadde det ikke vært for pressestøtten ville avisen gått konkurs for mange år siden. Som det er, snylter de på skatten din - mens de forsyner de aller mest åndløse bergenserne med deres daglige behov for skvalder og løgn.

Hadde BA hatt injurierende kraft er det mulig jeg ville bli en smule opprørt over sludderartikkelen. Som det er tar jeg det hele med godt humør.

Dagbladet følger opp


BA skrev skadefro at jeg mistenkte "lommemannen" for å være en purk. Venner av meg oppfattet det som om de gjorde dette for å virkelig vise hvor langt ute på viddene jeg er. To dager senere slår Dagbladet til med følgende krigstyper på førstesiden: "POLITISJEF ER LOMMEMANNEN?". Artikkelen i Dagbladet (blabladet blant venner) var ondskapsfull, spekulativ og brakte lite annet enn sladder fra kolleger av den skadeskutte "politijefen" som åpenbart ikke tolererte mannens homofile tilbøyeligheter.

Nå tar ikke jeg til tårene når purk blir grillet i sitt eget fett - anstendige mennesker er uansett ikke politi - men det overrasket meg en smule at Dagbladet skrev såpass stygge ting i noe som neppe var noe annet enn en arbeidskonflikt/"kollegial" mobbing. Dem om det. Jeg hygget meg over tanken på at min artikkel, hvor politiet nevnes som mulig "lommemann", kanskje var den direkte årsaken til at blabladets "journalister" fikk denne idéen.

Politiet vil hevne seg?


Et par dager etter Dagbladets oppslag slår det korrupte bergenspolitiet til mot den gamle kontoradressen min. De skremmer opp de som jobber der og vil ha fatt i meg. Sjefen der forteller høflig at jeg ikke er der lenger, og tilbyr seg å oppgi telefonnummeret mitt. Et par timer senere får jeg en SMS om at politiet vil "snakke med meg". Jeg ringer tilbake. En eller annen "etterforsker" sier at jeg kan få lov å forklare meg om (den falske) anmeldelsen fra i sommer. Hvis jeg har lyst. Han ville liksom bare gi meg "anledning", som han formulerte det.

Jeg trodde ikke helt mine egne ører. Jeg satt vareteksfenglset i tre uker i 2006 (den site uken uten lovhjemmel med den begrunnelse at politiet måtte finne ut om jeg hadde gjort noe ulovlig som de ikke visste om - en begrunnelse jeg ellers kun kjenner til fra det Vesten gjerne kaller "bandittstater" - og en Høyesterettskjennelse som veldig klart slår fast at dette er ulovlig i Norge) uten å si et kvekk. Jeg bad Kripos dra pokker i vold når de kom trekkende med "lommemannen". Og så presterte fettskallen å bruke dette som påskudd for å skape kvalme på det han trodde var arbeidsplassen min. Arme fjols.

Det er selvfølgelig ikke 100% sikkert at de begikk denne aksjonen for å hevne seg. Det er jo tenkelig at akkurat denne saken fløt opp i parpirbunken på akkurat denne dagen av naturlige årsaker. Og at politiet akurat denne dagen ikke hadde noe bedre å ta seg til enn å besøke en person som har gjort seg berømt for å hate dem - og å aldri la seg avhøre av dem - de siste 15 årene. Og at de ikke klarte å finne telefonnummeret hans på hjemesiden hans - en side de besøker nesten daglig. Det virker veldig sannsynlig, synes du ikke?

Vel de kom til et forlatt kontor. De skremte ikke meg. Men de gav meg enda en historie å fortelle til dem som gidder å la seg opprøre over toskeskapen deres.