En mor sitter på bryggekanten og smiler utover havet og solnedgangen. Hun har på seg en kremfarget bluse, dongeribukse og Nike joggesko, eller "tennissko" som de kalles der. På fanget har hun en pjokk, rundt 8 - 9 år gammel, som småler og leker med det lange, mørke håret hennes. Han smiler ubekymret, trygt beskyttet av morens kjærlige hender.

Noen meter unna står en annen gutt, kanskje ett år eldre. Han er syltynn med hule kinn. Kroppen er skjemmet av insektbitt og store arr etter stikk og kutt. Klærene er skitne og stive av tørket saltvann. På føttene har han ingenting. Han stirrer urørlig på den samme solnedgangen. Den ene hånden er knyttet rundt en brukt serviett dynket i løsemiddel, som gutten inhalerer dypt og rutinert. Den andre hånden knuger rundt hans eneste eiendel; en blå svømmefot.

Når moren og pjokken en liten stund senere spaserer hjemover for å spise, står den andre gutten fortsatt urørlig en times tid og ser utover det mørke havet. Så rusler han bort til en stentrapp og legger seg for natten. Fortsatt med den ene hånden knugende rundt svømmefoten.