Aftenposten skriver i dag:

"Sommeren 2005 slo riksadvokat Tor-Aksel Busch fast at påtalemyndighetens resultater i voldtektssaker er alt for svakt. I andre kriminalsaker ender normalt under 10 prosent av alle tiltaler med frifinnende dom. Men for voldtekter lå prosenten på mellom 30 og 40.

Tall Aftenposten har innhentet fra Riksadvokatembetet viser at riksadvokatens påpekning i 2005 ikke har medført noen endringer så langt.

I 2006 falt det endelig rettsavgjørelse i totalt 83 anklager om voldtekt. 27 av dem endte med frifinnelse. Det vil si at de tiltalte ble frifunnet for ganske nøyaktig hver tredje antatte voldtekt."


Feministpøbelen har i mange år gnålt seg hese over alle disse ekle mannegrisene som ikke blir dømt for voldtektene de anklages for. Som vanlig er i de kretser, har de stjålet ord de synes er pene; som "rettsikkerhet", og gitt ordene stikk motsatt betydning av hva de egentlig har. Hva med "rettsikkerheten" for "offeret" gnåler de. Rettsikkerheten er ikke laget for å beskytte ofre - den eksisterer for å forhindre at uskyldige blir dømt for ting de ikke har gjort. Pøbelen kommer neppe til å holde kjeft før hver eneste én som anklages for voldtekt blir dømt - uansett hvor åpenbart løgnaktige anklagene er.

Sukk.

Men tilbake til saken. Hvorfor er det ingen hos Riksadvokaten, eller i Aftenposten, eller noe annet sted, som spør seg om årsaken til at så mange frifinnes i disse sakene kan skyldes noe så enkelt som at; terskelen for å lyve på menn en voldtekt er langt lavere enn antatt? Hadde det ikke vært en idé å forske litt på dette også? Eller hva med å opplyse dommere og advokater om at uskyldige faktisk har større sjanse for å bli dømt for voldtek, enn skyldige? Dette har man nemlig forsket på. Konklusjonen er vel såpass ubehagelig at man helst ser bort fra den. Feministpøbelen og medløperne deres i media, i Arbeiderpartiet og særlig i SV, viser påfallende liten interesse for uskyldig anklagede menns velferd og rettsikkerhet.