picture

Noe av det morsomste jeg vet er å bruke uhederlige menneskers hersketeknikker mot dem selv. For å ta et konkret eksempel. Moralfascistene[1] prøver dogmatisk å oppdra media til å omtale barneporno som "overgrepsbilder" eller "overgrepsdokumentasjon". Dette til tross for at mesteparten (i volum) av det som i dag er kriminalisert og bannlyst av feige og populistiske stortingspolitikere, ikke har noe element av misbruk eller overgrep i seg. Millioner av mykpornografiske bilder og filmer av ungdommer i 14 - 18 års alderen er nå strengt forbudt å besitte i Norge. Har du "seksualiserte" bilder av kjæresten din (eller deg selv) fra den gang dere var 16 - 17 år gamle, og dere er eldre i dag, er du plutselig en av landets mest forhatte sexforbrytere! (Du vil i alle fall bli det dersom politiet får syltelabbene sine i griseriet - altså overgrepsdokumentasjonen, som det heter der i gården). Skulle du ha et talent for å tegne eller male, så må du for Guds skyld ikke finne på å tegne eller male noe som kan tolkes som en "seksualisert" fremstilling av barn! Da er du ikke bare i besittelse av overgrepsdokumentasjon - du produserer faenskapet!

Jeg på min side kaller gjerne barneporno for kulturhistorie. I norsk offentlighet beskriver dette ordet noe hellig, noe som ikke kan begrenses, forbys eller ødelegges. Kun de verste fanatikere, som Taliban, vil finne på å gjøre noe sånt. I en debatt med de radikale feministene, eller våpenbrødrene deres i Kripos, vil dessuten kulturhistorie være mer beskrivende for det som i dag er bannlyst i Norge under påskudd av å ville bekjempe "overgrep mot barn". Ta for eksemple bildene på denne siden. Dette er noe av verdens mest kjente barneporno. Hadde det vært produsert i Norge i dag ville det kvalifisert til en lang fengselsstraff. Men dette er faktisk kulturhistorie. Opp til flere tusen år gammel kulturhistorie, som utrolig nok har overlevd kirkens og andre moralfascistiske bevegelsers herjinger helt frem til nå. Samtlige ville, så langt jeg kan bedømme, blitt klassifisert som "overgrepsbilder" eller "overgrepsdokumentasjon" etter dagens Norske lovgivning. De fleste er i stedet utstilt i noen av verdens mest prestisjefulle museer. Den over 2000 år gamle sølv-vasen som viser en ung gutt i et analt samleie med en mann, er for eksempel utstilt i British Museum. Dette er altså helt ubestridbar kulturhistorie. Og det er også soleklar barneporno. Så mye for språksminken til de militante feministene i og utenfor Kripos.

Det triste ar at kunstnere i dag ikke kan lage slike kulturelle perler, med mindre de er villige til å sone lange fengselstraffer, og i tillegg risikere få kunstverkene sine beslaglagt eller ødelagt av myndighetene. Norske myndigheter kan late som de kriger mot Taliban. Men når det gjelder aksept for det de selv anser som umoralsk, så har de kanskje mer til felles med Taliban enn de liker å innrømme.

 

[1] Min definisjon av moralfascistene i Norge anno 2009: De militante feministene (heruder miljøene rundt de fleste "krisesentrene" og "barnas hus"), miljøene rundt ekstremister som Eva Lundgren, Kripos (om du har problemer med å svelge at politiet er en "aktivist" kan du f.eks. lese "Sex Crime and the Media: Sex Offending and the Press in a Divided Society" av Chris Greer), Fremskrittpartiet (moralistisk vulgærpopulisme) og resten av det religiøse konservative pakket i skjæringspunktet mellom det mørkeblå og det brune.