Det har vakt betydelig hame i svenske medier at folk er frekke nok til å mene noe annet enn dem. Noen kommentatorer vil ganske sikkert betrakte det som et demokratisk problem at folk stemmer på et parti som Sverigedemokraterna, et parti som mediene ikke bare har nektet å la komme til orde, men bent frem har stemplet som rasistisk!

Aftenposten har den 21. september 2010 en artikkel “Mener medieboikott kan ha virket mot sin hensikt”. Artikkelen inneholder flere ufrivillige selvutleveringer, og er dermed interessant lesising, selv for folk som i likhet med meg er totalt likegyldig med svensk politikk. Det mest interessante utsagnet kommer fra Expressen-redaktør Thomas Mattsson. Han er er ikke bekymret for at avisens angrep på SD kan ha gitt partiet økt oppslutning:

Man må være konsekvensnøytral når man vurderer verdispørsmål.”

Det er et utrolig interessant utsagn fra redaktøren i en av Nordens største aviser. Jeg trodde ikke denslags fanatiske holdninger var vanlige utenfor marginale, venstrevridde/feministiske grupperinger. Det blir ekstra tankevekkende i perspektivet fra en annen artikkel i Aftenposten, "«Hele Norge» tror på et liv etter døden", der en iman uttaler (i en annen kontekst, men likevel relevant slik jeg ser det, siden dette strengt tatt handler om etikk): "man plikter også å orientere seg om konsekvensene av sine handlinger, hvis ikke kan man bli straffet selv om intensjonen er god". Imanen her mer rasjonell og mindre ekstrem, i mine øyne, enn Ekspress-redaktøren.

I dette perspektivet blir det også ufrivillig komisk - for er det ikke nettopp rasistene som ofte tillegges uspiselige holdninger som at målet helliger middelet?

If you hate a person, you hate something in him that is part of yourself. What isn't part of ourselves doesn't disturb us.” Hermann Hesse.