En mann er drept i fengsel av en drapsdømt innsatt. Så langt virker det som han ble drept fordi han var sedelighetsdømt.

Fengselsansatte kvekker om ressursmangel og for små budsjketter. De han holde kjeft. Jeg har tidligere skrevet om hvordan de herjet og la opp til lignende episoder, mot meg, på 90 tallet, da de hadde god økonomi og nesten bare hvite innsatte. Fengselsansatte plasserer drapsmenn med andre insatte dels fordi de er inkompetente, og dels fordi de er onde.

Å plassere volds og drapsmenn sammen med andre innsatte er idiotisk.

I den dagsaktuelle saken ser det ut som Aftenpostens identifisering av den drepte, i en artikkelsere sist sommer, er den direkte årsaken til drapet. Drapsofferet forsøkte å holde skjult hva han satt inne for, men noen googlet ham, og drapsmannen mente åpenbart at det var best å drepe ham. Så tenkt så gjort.

Aftenpostens redaksjon sitter nå og slikker blod av hendene sine. Det er ingen hemmelighet at mediene navngir sedelighetsdømte, ikke for å oppfylle noen prektige journalistiske mål, men for å straffe pervoen litt ekstra. De vet at identifiserte mennesker i den kategorien har det ekstra ille i fengselet. Denne gangen fikk de full uttelling for ondskapen sin. Ut fra kvekkingen i nettavisen deres de siste dagene, virker det som de føler seg like prektige som drapsmannen sannynligvis gjør. De har i alle fall ikke gjort noe galt eller umoralsk, i følge selg selv og sine likesinnede venner.

Bon Appétit, Aftenposten. Blod. Nam. Nam.