Denne helgen var fangeporno tema i de fleste norske nettavisene.

Jeg "sonet" en dom for et frivillig forhold med en 15 år gammel voldtektsløgner høsten 2008. Jeg var ikke på Ila, men i Bergen fengsel (som tradisjonen tro, nektet meg mat i en uke, og i tillegg truet med tortur for å presse meg til å avstå fra passiv motstand mot det jeg opplevde som et rettsovergrep).

Jeg stusset over en del av reglene i fengselet, blant annet forbudet mot porno og dataspill. I følge justisministeren vår har norske fanger de samme rettigheter som alle andre, bortsett fra selve frihetsberøvelsen. Jeg tolket flere av reglene som vilkårlig moralfacsisme, implementert av ledelsen i fengselet uten hjemmel i noen lov eller forskrift.

Jeg vurderte om jeg skulle klage på disse lovbruddene fra fengselets side. Men siden jeg bare skulle være der i tre måneder, gadd jeg ikke. Det spilte ingen rolle for min egen del - jeg nektet å forholde meg til reglene uansett - og når sant skal sies, så har jeg ingen ting til overs for kriminelt pakk. Jeg gidder ikke å sloss for deres sak. Men det er interessant å konstatere at min vurdering av "reglene" i fengselet som lovstridige, var korrekt.