Hva er barnepornografi?



I utgangspunktet var barneporno bilder av barn i seksuell aktivitet. Barn i denne sammenheng var definert som individer i prepubertet, eller tidlig i puberteten - i praksis gjerne barn opp til 11 - 13 år. I dag strekkes denne definisjonen, og antipornobevegelsen er på god vei til å få all pornografi med individer under 18 definert som barneporno. Det vil samtidig gjøre 99,9% av landets befolkning til pedofile, i alle fall etter vulgærpressens definisjon av begrepet.

Man tøyer også selve pornografibegrepet til å gjelde erotiske bilder av barn. Slike bilder har lenge vært omsatt som kunst eller aktfotos/filmer. I USA og England har hysteriet nådd en høyde der man begynner å likestille bilder av lettkledde eller nakne barn overhodet med pornografi. Jeg har f.eks. flere ganger blitt beskyldt for å spre barnepornografi, fordi jeg har et bilde av meg selv som naken 5-åring på hjemmesiden min. Jeg tør ikke tenke på reaksjonene på bildene til høyre ;)

Hvor lenge har barneporno eksistert?



Barneporno som kommersielt fenomen har blomstret parallelt med annen pornografi. Som kunst kan man spore erotiske bilder av barn tilbake til i alle fall den greske antikken. Skulle man ødelegge alt som kan klassifiseres som barnepornografi ville man måtte ødelegge antikke statuer og keramikk, tegninger av Leonardo Da Vinchi, og malerier av Michelangelo. Dette er selvfølgelig utenkelig!

PÃ¥ 60 og 70 tallet var barnepornografi ganske uproblematisk i Norge. Jeg husker at f.eks. Aktuell Rapport annonserte for blader og filmer med barnepornografi. I jentenes mykpornoblad "Lek" var det også vanlig med erotiske historier om hårløse gutter i 11-års alderen, og modne kvinner. Så sent som i 1984 kjøpte jeg et blad med erotiske bilder av gutter i 8 - 15 års alderen (Boy, COQ forlag) over disk i en homoerotisk bladhandel (My Friend) i Oslo sentrum. Dette bladet viste ikke seksuell aktivitet, men noen av bildeseriene var fra pornografiske bildeserier og filmer.

"L. Hagen Import", Norges største pornoforhandler på slutten av 70 tallet, hadde et egent rom i butikken sin med kun barnepornografi. Her stod det hundrevis av filmtitler og bladtitler som utelukkende fokuserte på barn under 13 - 14. Mye av materialet var produsert i Danmark og Sverige - og det meste var milelangt fra den virkeligheten dagens antipornobevegelse beskriver. Barna var for det meste glade og sunne. Men der var selvsagt en del barn som helt åpenbart var utnyttet og misbrukt. Det gjaldt særlig en liten del av pornografien som fokuserte på barn og voksne i seksuell aktivitet. Her virket mange av barna dypt ulykkelige og redde.

Hvor kommer barnepornografien fra?



På 60 og 70 tallet kom det meste fra Vesteuropa, særlig Sverige, Danmark og USA. Produksjonen var forholdsvis begrenset - og mye dreide seg ganske enkelt om bilder av nakne barn. Norway Cup var f.eks. et sted der fotografer fikk ta bilder av nakne gutter som senere havnet i "nudistblader" og mykpornografiske blader.

I dag produseres det knapt barneporno i Vesteuropa. I Japan og Thailand er det derimot en betydelig produksjon - men det er mest snakk om "private" samlinger der pedofile og hebefile fotograferer og filmer barn de har sex med, eller som har sex med hverandre. Dette materialet er i liten grad til salgs. I Japan skal det også være en viss kommersiell produksjon, i det "myk" barnepornografi er lovlig.

Den kommersielle barnepornografien i dag produseres i all hovedsak i det tidlige Østeuropa, og da særlig i Russland som har en svært liberal lovgivning. Mesteparten av det som produseres er erotiske bilder av nakne barn. Når det gjelder jenter er det vanskelig å se om de er kåte eller ikke. De aller fleste guttene som fotograferes har ikke ereksjon. En lite del av produksjonen viser gutter med ereksjon, men ikke i seksuell aktivitet på noen måte. Det finnes også bilder og filmer av barn som har sex med hverandre, og noen få filmer og bilder av barn som har sex med voksne. Jeg kjenner ikke til at sistnevnte produseres kommersielt i dag - materialet er fra slutten av 90-tallet.

Hvorfor er barneporno forbudt?



Det er opplest og vedtatt at barneporno er overgrep mot barn. Redd Barna, feministene og moralkonservative politikere og tabloidpressen har gjentatt denne frasen så mange ganger at de fleste oppfatter det som absolutt sant.

Argumentet mot barnepornografi er først og fremst at denne formen for porno egentlig bare er dokumentasjon av overgrep/lovbrudd. Kan ikke det samme sies om bilder av ihjelskutte barn? Slike bilder vises til stadighet i aviser og på TV. Og dersom man virkelig mente at barnepornografi er forkastelig først og fremst fordi det er overgrepsdokumentasjon - hvorfor er da barnepornografiske fortellinger forbudt? Eller datagenererte illustrasjoner? Eller tegninger?

For å forstå hvorfor barnepornografi ble forbudt, er vi nødt til å gå noen tiår tilbake - til 60 og 70 tallet og den seksuelle frigjøring. Før denne tid var sex tabu. Kvinnene var kyske og kjønnsløse, og det samme var barna. De seneste 100 år hadde moralistene gått til ekstreme tiltak for å frarøve folk flest og barn i særdeleshet deres seksualitet. Barn ble fostret opp på mat som skulle hemme seksualiteten (som cornflakes), og straffet med slag og spark dersom de "lekte" med seg selv. "Ekspertene" fortalte at onani førte til sinnsykdom og prestene at de førte til øyeblikkelig fortapelse. Med den seksuelle frigjøringen ble også barna etterhvert akseptert som seksuelle individer. Voksne la seg ikke lenger opp i om barna onanerte, tvert imot var det mange som syntes det var charmerende at barna utforsket seg selv og hverandre.

I 1976 publiserte Robin Lloyd en bok; "Boy prostitution in America" hvor han påstod at det eksisterte et nettverk med 300.000 prostituerte gutter. Ideen om at barneprostitusjon var storindustri ble introdusert i denne boken. Senere viste det seg at tallet 300.000 var tatt rett ut av luften, og to omfattende etterforskninger utført FBI, U.S. Postal service, U. S. Customs, og Illinois lovgivende etterforskningsenhet konkluderte med at antallet barneprostituerte (barn under 16 år) var marginalt. Tallet hadde imidlertid fått sitt eget liv, etterhvert som forskjellige aktivister presenterte det på ny og på ny i forskjellige sammenhenger. USA begynte arbeidet med å lage en statlig lov mot barneporno på slutten av 70 tallet. I denne sammenheng ble tallet 300.000 ganget med to for å ta høyde for jenteprostituerte, og 600.000 ganget med to for å gjøre loven mer sexy. Dermed ble det skapt et bilde av en epidemisk barneutnyttelse, med mer enn en million utnyttede barn. På denne måten klarte verdikonservative krefter ved uhederlighet å demme opp for den stadig økende seksuelle frigjøring.

Hysteriet spredte seg også til Europa, og den dag i dag kan vi lese i mediene om millioner av barn som utnyttes til prostitusjon og pornografi. Sannheten er at antallet er en brøkdel av dette. Det betyr ikke at barneprostitusjon og pornografi ikke er et problem for de barna som tvinges til dette - men det er ikke et epidemisk problem slik vi leser i mediene. Men kanskje hjelper det å ta oppmerksomheten bort fra andre problemer for de verdikonservative - f.eks. at 80 barn slås ihjel av foreldrene, hvert år i England alene - et land der de verdikonservative sloss med nebb og klør for å unngå kriminalisering av "streng oppdragelse". Eller at tusenvis av barn skades og drepes i skyteepisoder i USA, hvor de samme verdikonservative kreftene sloss for å få beholde den liberale våpenpolitikken.

Hvem tjener på korstoget mot barneporno?



Barn som lider har vist seg å være god butikk. En nonne på et barnehjem i et U-land beklaget seg over hjelpeorganisasjonene som stadig kom for å ta bilder av sultne barna - men som aldri gav noen økonomisk eller annen hjelp. Hun følte at de utnyttet barna. Barn i nød er noe som opprører folk - og ting som opprører folk gir klingende mynt i kassen. Dermed er det ikke rart at Redd Barna til stadighet kjører barneporno foran seg, til tross for at dette problemet er omtrent ikke-eksisterende i Norge. Det som er et problem for barn i Norge er skilsmisser og spilleavhengighet. De barna som faller utenfor i Norge er veldig ofte hektet på pengespill. Så sent som for et par år siden gikk Redd Barna ut i Bergens Tidende og bagatelliserte dette "problemet". Kan det ha sammenheng med at de hadde mesteparten av inntektene sine fra nettopp slike spilleautomater? Senere har de opptrådt mer hederlig i forhold til dette, dog ikke uten sterk motstand innad i organisasjonen.

Politiet bruker også barneporno og barneprostitusjon for det det er verdt når de skal sloss for større budsjetter. Der i gården er det "gode nyheter" når noen tas med barnepornografi.

Vulgærpressen, med Dagbladet i spissen, er også flink å bruke barneporno for det den er verdt. De snakker om "overgrep" og "forferdelige" scener, samtidig som de vet at dette står for en marginal del av barnepornografien. For selv blant pedofile er det veldig få som tenner på å se at barn har det vondt. Slike bilder vekker avsky og medynk - ikke seksuell tenning.

Likevel er det bred enighet om at barneporno skal være forbudt - ikke bare å produsere og selge, men også å distribuere vederlagsfritt, og å inneha. Denne enigheten er så bred at svært få røster våger å kremte. Dette til tross for at forbudet bunner i løgn, uhederlighet og kynisk utnyttelse av nettopp de misbrukte barna.

Har forbudet negative konsekvenser?



Dette er et spørsmål som sjelden stilles. Den viktigste negative konsekvensen, slik jeg ser det, er at forbudet begrenser ytringsfriheten. Men kan man i et hele tatt si at bilder av barn som blir voldtatt har noe med ytringsfrihet å gjøre?

Barnepornografi handler ikke bare om barn som voldtas. Barnepornografien fra fortiden er, på godt og ondt, en del av vår kulturarv - og når vi føler at den bør ødelegges og forbys, så stiller vi på sett og vis i klasse med Talibanregimet når disse følte at avgudsbilder måtte ødelegges og forbys. Seksualiteten er en uhyre viktig del av mennesket, og for seksuelle minoriteter er pornografien en viktig, kanskje den viktigste, kulturarv som finnes. Dette har etterhvert de homofile oppdaget, selv om der også er en del moralister og feminister i den leiren som mener at all pornografi er vold mot kvinner :/

Det er nemlig ikke bare de pedofile som rammes av dagens hysteri. Det er ikke mulig å forstå seksualiteten på 60, 70 og 80 tallet uten å kunne studere blader som Aktuell Rapport, Lek og deres like. For de homofile, som på denne tiden fikk sin frihet i Norge, er blader som "Revolt", "My Friend" og publikasjoner fra det danske forlaget COQ en uvurderlig kulturarv. Ved å forby disse bladene (noe man har gjort - de er forbudt å besitte i dag), tar man fra homsene en viktig del av deres historiske identitet.

For de pedofile er forbudet mot barnepornografi katastrofalt. Man krever og forventer at de pedofile skal avstå fra sex. Man nekter dem å bruke pornografi som et substitutt. Tanken er muligens at de vil slutte å fantasere om barn om de ikke ser barn. Ha! Prøv å ikke ha sex et par måneder. Avstå fra all pornografi. Du skal være veldig aseksuell om du ikke begynner å ha hyppige erotiske drømmer, og om du ikke ser ekstra lenge på de pene damer (eller menn) du treffer på gaten. Avholdenhet fører nemlig til det motsatte av aseksualitet.

I tillegg skrives det side opp og side ned om hvor forferdelige de er, de pedofile - og i den grad de eksponeres i film og bøker har de den samme rollen som negere i amerikanske kriminalfilmer fra 40-tallet, eller homser noen tiår senere. Idioter, monstre og mordere er det de pedofile får å identifisere seg med. Så - er det virkelig noen som tror at man ved å bryte ned en gruppe psykisk ved å forfølge dem og ensidig utsette dem for hån og forakt, oppnår at de begynner å oppføre seg frommere en katolske prester? I think not!

Pedofile er her blant oss, enten vi liker det eller ikke. De har en svært høy selvmordsprosent, kanskje en av de høyeste i samfunnet, og veldig mange har knapt noe som kan kalles for livskvalitet. Dette er noe vi aldri leser noe om i mediene. Det er en del av virkeligheten som må utelates; pedofilene vil miste sin salgsverdi på førstesidene om man begynner å se på dem som mennesker.

Et argument mot barneporno er at det oppfordrer til overgrep. Det er aldri dokumentert at barneporno har en slik virkning. Tvert imot er det mange psykologer som mener at barneporno kan hjelpe pedofile med å håndtere seksualiteten sin uten å be om hjelp fra et barn. Det kan derimot dokumenteres ganske enkelt at forbudet mot barneporno, og hysteriet omkring barneporno, har skapt et formidabelt marked. Det produseres nemlig mye mer barneporno hvert år nå, enn den totale mengden med slik pornografi før 1970. I følge en dame fra Redd Barna som arbeidet med barneporno, er mange av dem som leter det opp på nettet slett ikke pedofile, men ofte ungdommer som samler på det fordi det er "tabu". Hysteriet har skapt et nytt marked, og i stedet for å redde barn fra utnyttelse, oppnår man det stikk motsatte.

Hva med modellene?



Vi forbyr barneporno for å beskytte barna. Først og fremst barna som det lages barnepornografi av! Hvem er disse barna?

Jeg leste et intervju med en ung hollandsk gutt som hadde deltatt på pornobilder og i pornofilmer. Han fortalte at de voksne som "utnyttet" ham var kjempegreie, og at han og de andre som deltok gjorde det av fri vilje. I ettertid var det kun politiet han hatet. De behandlet ham som en dritt, fratok ham all verdighet, og viste ham ingen som helst respekt. Han trodde at bildene og filmene var for privat bruk, og ble en smule forbanna da han fikk vite at det var blitt solgt - men drittsekkene i hans verden var likevel politiet.

En annen modell var en amerikansk gutt på rundt 15. Han hadde deltatt på en rekke bilder, som var blitt svært populære på nettet. Han oppnådde til slutt en slags kult-status. Da politiet klarte å identifisere ham fikk selvfølgelig hele skolen vite at han var barnepornomodell. Og han ble mobbet. Han ble så kraftig mobbet at han til sutt måtte flytte til en annen stat. Men ikke fordi han var barnepornomodell. Han ble mobbet fordi det gikk rykter om at han var homofil!

Det var for en tid siden en reportasje i Bergens Tidende om hvordan russiske gatebarn ble tvunget til å la seg avfotografere eller prostituere seg for å overleve. De pedofile ble som vanlig hengt ut som monstre som benyttet seg av andres ulykke. Det som opprørte meg var at barna havnet i en slik situasjon at det var nødvendig å selge seg. Det virkelig tragiske er at for pengene politiet brukte på den siste barnepornoaksjonen i Norge, kunne de gitt samtlige gatebarn i St. Petersburg et nytt, verdig liv. I stedet brukte de millionene på å ødelegge noen nordmenns liv, mens gatebarne i St. Petersburg fortsatt må selge seg for å overleve. Jeg har sett noen aktfotos av russiske gatebarn, og de fleste viser magre barn med åpne sår og forferdelig hud etter å ha levd i lange tider uten skikkelig mat eller stell. Anstendige mennesker vil bli langt mer opprørt over barnas helse, enn deres nakenhet. Men dette får vi ikke lov å se. Vi får kun lov å lese journalistenes og antipornobevegelsens fremstilling av de pedofile overgrep mot barna.

Jeg leste en oppfordring på en russisk nettside for pedofile. De ba pedofile om å respektere de russiske barna. "Behold gjerne bildene du har, men ikke spre dem videre".

"Overgrepet lever videre"



En vanlig antakelse i forbindelse med barneporno er at "overgrepet lever videre". Det antipornoaktivistene ikke tar hensyn til er menneskets evne til å akseptere virkeligheten. Jeg har selv hatt pornografiske bilder av meg selv på avveie da jeg var barn, - og det var ikke morsomt. Det var forferdelig. Det verste var at mange i klassen min hadde sett dem. Jeg klarte likevel å leve med det, fordi jeg måtte. Skaden var skjedd - det var bare å akseptere det. Jeg gikk ikke i stykker selv om klassekameratene mine hadde sett ganske grove bilder av meg.

Tenk selv!



Kampen mot barneporno er motivert av grådighet. Resultatet har blitt at det produseres mer barneporno enn noensinne. Og desto mer ulovlig barneporno blir, desto dyrere vil pornografien bli - noe som vil tiltrekke seg stadig mer kyniske aktører. Skrekkscenariet med barn som fanges, filmes og drepes vil bli regelen, dersom prisen og risikoen blir høy nok.

Jeg hadde en falsk profil på gaysir, et nettsted for homofile, der jeg utgav meg for å være en 13 - 14 år gammel gutt. Etter at Redd Barna kjørte noen oppslag i vulgærpressen om barneprostitusjon, fikk profilen min tilbud om både narkotika og opp til 15.000 kroner for å selge seg. Han fikk også flere tilbud som penger (flere tusen kroner) for bilder der han poserte lettkledt eller naken. Disse tilbudene kom som en direkte konsekvens av Redd Barnas kampanje. At medieoppmerksomhet virker slik vet både Redd Barna og vulgærpressen. Man skriver f.eks. ikke om selvmord, fordi det fører til flere selvmord. Men man skriver gjerne om barneprostitusjon og barnepornografi - til tross for at dette bare øker etterspørselen og antall eksponerte barn. Tenk gjennom hva dette forteller deg. Særlig med bakgrunn i de absurd oppskrudde proporsjonene.

Jeg mener at barnepornografi må avkriminaliseres. Kun produksjon bør forbys. De pedofile bør dessuten ha den samme mulighet for å produsere erotisk litteratur og kunst som andre - å forby dette er et direkte overtramp av grunnleggende menneskerettigheter. Selv om de ikke kan leve ut seksualiteten sin, har det ingen hensikt å torpedere resten av livskvaliteten deres. Å styrke livskvaliteten bør tvert imot gjøre det lettere å avstå fra sex med barn - for det er jo det som er den bærende tanken bak kriminaliseringen av barneporno, - eller?

Så langt jeg kan se har kriminaliseringen av barneporno flere negative enn positive konsekvenser. Forbudet kom som et resultat av dokumenterte løgner, og er etter min oppfatning et moralfascistisk overgrep både mot barn og voksne.