Bergens Tidende og andre aviser har de siste årene skrevet mye om det farlige internettet, og all desinformasjonen der. Journalistene bekymrer seg for det de kaller "kvalitet" i allverdens blogger, og man får etter hvert inntrykk av at det kun er disse "seriøse" avisene som skjermer oss fra et desinformasjonsskred av bibelske dimensjoner.

Det pussige er at nesten hver gang avisene skriver om et emne der jeg har spesialkompetanse eller detaljkunnskap, så fremstår artiklene som det reneste vrøvl. Det samme kan absolutt alle mennesker jeg kjenner berette om. Så når det gjelder etterettelighet har Bergens Tidende og deres like neppe noen større troverdighet enn lurvete bruktbilselgere og karismatiske politikere.

Men rett skal være rett. Det er mye søppel på nettet. Mange mentale tilfeller har gjort det til en livsoppgave å fortelle om utenomjordiske bortførelser, religiøse åpenbaringer, julenissen eller andre historier som nesten kan få en til å gi avisene rett i deres bekymring. Men så har man disse herlige unntakene. Bloggere som er reflekterte. Som i motsetning til avisene gjør hjemmeleksen sin. Og som i motsetning til avisene, ikke er avhenging av abonnenter eller annonsører, og som derfor tør å "banne i kjærka".

Det er alltid forfriskende å finne spor etter intelligent liv, - særlig i et så komformt land som Norge.