Avisene fortalte for noen dager siden om en mann som utgav seg for å være en lekker ung jente på nettet. Han lurte gutter til å posere for «henne». Politiet ser selvfølgelig veldig alvorlig på denne formen for «kriminalitet», og går ut i «avisene» med kallenavnene til fyren, i håp om at flere «ofre» vil melde seg. Og «avisene» opptrer, som vanlig, som lydige mikrofonstativ for politiet.
Da jeg leste om saken poppet det opp to tanker. For det første - hvilken skade tar en gutt av et «overgrep» han ikke kjenner til? Å vise seg frem naken eller i «seksuell aktivitet» er ganske vanlig blant ungdom i dag. En 15-åring jeg kjenner, fortalte meg at han ofte viser seg fram på webkamera, for jenter. «Hva om det ikke er en jente da, men en gammel mann?» spurte jeg. Gutten så uengasjert på meg og svarte «Hva så?». Dette er altså holdningen blandt den ungdommen jeg kjenner i Norge. Men overgrepsindustrien, her representert ved politiet og pressen, er avhengig av stadig flere ofre. Dermed leter de med lys og lykter etter «ofrene» til denne mannen.

Det pressen ikke skriver er hvilke konsekvenser disse «ofrene» kan se frem til, dersom de blir identifisert (eller er dumme nok til å kontakte politiet). For det første vil de bli kjent med at en rekke voksne mennesker har sett dem posere - og da tenker jeg ikke først og fremst på denne gamle grisen de har tatt for en 15 år gammel jente, men politifolk, bistands-«advokater», aktører i en straffesak og sosialarbeidere. Å flytte noe sånt fra det private rom, til det offentlige rom, vil gjerne påføre «ofrene» alle de traumene lovgivningen liksom skal beskytte dem mot. Med andre ord; om man hadde latt «ofrene» i fred, lykkelig uvitende om at de i det hele tatt var «ofre», ville de sluppet en masse ubehag, og potensielle psykiske problemer. Dette viser på en fin måte myndighetenes interesse for «å beskytte barna» eller «barnas beste». Det myndighetene interesserer seg for er som vanlig prinsipprytteri og ren idioti. Morallover er etter mitt syn alltid feil, fordi de alltid skaper flere problemer enn de løser.

En annen dimensjon i dette er at «barna» som er «utnyttet» i realiteten har begått en av de mest stigmatiserende forbrytelser i vår tid. De har produsert og distribuert barnepornografi. Dersom de er over den kriminelle lavalderen, kan politiet, om de vil, straffeforfølge «barna» for dette. Slike prosesser er idag vanlig i USA. Og de vil bli vanlig i Norge også, dersom vi tillater at arbeiderpartifruene fortsetter den hodeløse importen av morallover fra USA. Lover som stort sett er modellert etter forestillingene til religiøse fanatikere, godt til høyre for Sara Palin i amerikansk politikk.