Aftenposten har i dag en artikkel der politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen varmt forsvarer Arbeiderpartiets viktigste prosjekt for tiden, datalagringsdirektivet. Politimannen forteller hvordan maktesløst og inkopetent norsk politiet er lammet, dersom de ikke får gjennomslag for å spionere dypt inn i livene til hver eneste person som befinner seg i landet. Fra østeuropeiske hyperkriminelle, til små barn som nettopp har fått sine første PC eller mobiltelefon.

Politiet later som om denne massive innsamlingen av personopplysninger er helt nødvendig for å stoppe triviell kriminalitet, for ikke snakke om “alvorlig” kriminalitet, som norske menn som kikker på 16 - 17 år gamle bikinimodeller (såkalte “overgrepsbilder” - en underlig konstruksjon fra det samme Arbeiderpartiet og det samme politiet).

Personlig har jeg ikke noe problem med at dette direktivet innføres på de premissene politikerne og politiet markedsfører. Dersom jeg ønsker å gjøre noe, uten å bli fanget opp av deres logger, er det den enkleste sak i verden for meg. Jeg kan ringe lokalt, eller fra nesten alle land i verden, uten at hverken norske teleselskaper eller norsk politi vil kunne spore samtalen til meg. Og jeg kan gjøre dette uansett hvor i verden jeg tilfeldigvis er. Det samme gjelder selvfølgelig websurfing. Profesjonelle kriminelle, terrorister, dedikerte pornosurfere, journalister og folk opptatt av personvern vil fort tilegne seg den nødvendige kompetansen til å være helt anonyme, både på telenettet og på internett. De som vil bli overvåket er kriminelle amatører, som nedkjørte narkovrak (som allerede i dag begår innbrudd uten å bry seg med å ta på hansker). Og vanlige mennesker. Helt vanlige mennesker. Dette vet selvfølgelig både politikere og politi. Og da er det interessante spørsmålet - hvorfor ønsker de så sterkt en lov som vil sørge for at alle overvåkes, unntatt de som man hevder å ville overvåke? Svaret er ganske innlysende. De kriminelle, terroristene og pornosurfrene, er ikke noe annet enn vikarierende motiv. Stoltenberg og politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen ønsker å overvåke deg.

Og da er spørsmålet: Hva ønsker politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen og Stoltenberg egentlig å bruke disse dataene til. Kan de brukes til å lage profiler av nordmenn for å kartlegge egnethet eller potensielle avvikende trekk? Yapp. Det kan de. De kan brukes til å sile hvem som slipper til i offentligheten. Hvem som får politiske verv. Hvem som får sikkerhetsklarering. Hvem som får jobb. Hvem som får sykehusbehandling. Hvem som får anledning til et verdig liv, og hvem som kasseres. Veldig 1984. Men det forskes på slik bruk av data. Og når staten har dataene, og teknologien er tilgjengelig - tror du de vil klare å motstå fristelsen til å bruke dette?

Det mest relevante spørsmålet er imidlertid sikkerhet. Datasikkerhet. Wikileaks har ettertrykkelig avslørt at selv ikke USA klarer å holde på hemmelighetene sine. Merk: hemmelighetene sine. Tror du at data om USAs innbyggere er bedre beskyttet? Og ser vi på Norge er det ikke mer enn en uke siden Aftenposten avslørte at regjeringens datasikkerhet er amatørmessing. Ikke dårlig, men amatørmessing. Vidåpen for alle som gidder å hacke dem. Tror du at dine opplysninger vil bli lagret på en sikrere måte?

 

Jeg tror disse dataene vil bli vidt tilgjengelige for misbruk både av norske myndigheter, halvstatlige bedrifter og alle som gidder å hacke seg inn i disse databasene. Hvorfor noen skulle gidde det? Fordi de avslører noe om deg. Google er et av verdens største selskap, nettopp fordi de vet mye om hva du foretar deg på nett. Tror du at så verdifulle data vil unnslippe kriminelles interesse? I think not.